Samfunnskritikk fra kolonihagen

Tittel: Kaninbyen

Forfatter: Arild Rein

Forlag: Det Norske Samlaget   

    

Utgiving: 2004                                                                                      

Kaninbyen er siste del av Stavangertrilogien til den norske krimforfatteren Arild Rein, og ble utgitt i 2004. Den første delen av trilogien Hundedagane ble utgitt i 1998, og den andre delen Grisekoret ble utgitt i 2001. Boken kritiserer Stavangers underverden fra 1970- årene, da Stavanger ble til oljebyen og fram til 2004.

Boken handler om den tidligere politimannen Jonny Roxmann, som mistet jobben fordi han leide ut morens leilighet til asiatiske prostituerte. Jonny vil tjene noen lettvinte penger på å selge bakte poteter under Gladmatfestivalen. Pengene vil han spare opp slik at han kan flytte til Thailand. En dag møter han thailandske Kim som han får et romantisk forhold til, men ting viser seg å ikke være slik det ser ut. Gjennom boken får vi hovedsakelig et innblikk i Jonnys tanker om oljebyen, og hvordan samfunnet fungerer.

Språket i boken inneholder mye skjellsord og banning. Banning er til for å understreke et poeng, men i denne boken blir det bare irriterende. Ved å bruke så mye banneord mister på en måte ordene sin kraft. Hovedpersonen fremstår som en svært sint og sur mann. Hans utstråling i boken hadde en negativ effekt på meg som leser fordi jeg kjente en følelse av sinne etter å ha lest boken. Det kjekke med boken er at man kjenner seg igjen i miljø og landskap. For eksempel når kolonihagen på Eiganes og Gladmatfestivalen i Stavanger sentrum blir beskrevet, kan man se for seg stedene.

Kaninbyen er for det meste bare en kritiserende bok om skyggesiden av den stadig endrende oljebyen Stavanger. Handlingen når aldri et tydelig høydepunkt, og dette gjør at boken blir litt kjedelig. Jeg tror boken passer bedre for eldre mennesker som har opplevd overgangen fra en liten by til verdens oljeby. Allikevel forstår jeg mye av samfunnskritikken, og hvorfor boken akkurat har fått navnet Kaninbyen. Stavanger er en stadig voksende by der folk formerer seg som dyr så lenge det er livsgrunnlag. Samtidig skildrer Arild Rein de negative egenskapene hos det moderne mennesket. Der innegår utnyttende, manipulerende og egoistiske egenskaper.  

Som tidligere nevnt er boken ikke særlig spennende, bare masse beskrivelser. Og all banningen gjør boken litt overdreven. Derfor vil jeg ikke anbefale Kaninbyen.

Kilder

-           Wikipedia. 2011. Lokalisert 23.02.2011: http://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Rein

-           Miniskole. 2011. Lokalisert  23.02.2011: http://www.minskole.no/minskole/Rennesoy/pilot.nsf/ntr/F19D910832D0BB17C1257643003F72D9/$FILE/BOKMELDING%20NN.pdf

-           Birkedal, Trond. 2011. Aftenbladet. Lokalisert 24.02.2011: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/stavanger2008/1.6220314

-           Samlaget. 2011. Lokalisert 26.05.2011: http://www.samlaget.no/nn-NO/Forfattarar/R/Arild-Rein.aspx

-           Rein, Arild. 2004. Kaninbyen. Det Norske Samlaget. Oslo.